onsdag 13. mai 2009

"Det er så mye nytt"

Av og til får man ikke gjort alt man har satt seg fore til rett tid. Det er over to uker siden jeg hadde møte med lærerne på allmenfag. Jeg lovet forsamlingen et blogginnlegg. Her kommer det.

Etter møtet gikk det opp for meg at norsk skole er midt i en ganske omfattende reform.

Ja, le gjerne litt av meg nå. For selvsagt har jeg jo sagt "Kunnskapsløftet" mange ganger høyt. Men samtidig er jeg helt ny som lærer, og har ikke tatt innover meg at en naturlig konsekvens av kunnskapsløftet er at mange lærere må rykke tilbake til start og tenke på nytt. I og med at vi har hatt noen skolereformer opp gjennom årene er dét noe mange har gjort endel ganger før. Déjà vu har man hatt til det kjedsommelige. Da er det jammen ikke til å undres over om man kan være litt endringstrøtt.

Samtidig entrer elevene klasserommet med en bærbar pc under armen, fraværs- og karakterregistrering skal skje på data - i det hele tatt - det vil ta for langt tid å ramse opp alt som er nytt på en gang nå. Poenget er at den erfarne lærer har sett den ene evangeliserende guru vandre inn i rommet idét den andre vandrer ut. Alle med beskjed om at det blir lærernes jobb å sette guruenes visjoner ut i praksis.

Og der er sto jeg, liksom. Klar til å forkynne det glade budskap om alle de nyttige digitale verktøyene som finnes. Hallelujah!

Allerede før jeg hadde fått presentert en rekke med nettsteder, så ble jeg møtt av et utbrudd:
- Å nei! Ikke enda et nettsted. Det er så mange nettsteder!
Og det er det jo. Det er en haug med ulike løsninger der ute, og enda en haug med variasjoner over samme samme tema. Ikke alle løsninger er like gode heller. Noen er gratisløsninger du må brukte tid på, samt finne ut av på egenhånd, før de blir virkelig gode. Den tiden har du relativt sjelden. Andre løsninger har hyggelige selgere med intenst blikk. Deres jobb er å overbevise nettopp deg om at nettop dette veldig dyre produktet bør nettopp din skole kjøpe inn.

"Hvordan ta i bruk IKT i skolen" er med andre ord et spørsmål som ikke besvart på et timelangt møte på slutten av en slitsom arbeidsdag, hvor et par av tilhørerne gradvis får utrolig tunge øyelokk og rykkvis begynner å nikke. Det må skje på en annen måte. Men hvordan?

Middel og mål
Rett etter møtet deltok jeg på konferansen Dei Gode Døma. Jeg var ikke eneste fra min skole, flere av mine kolleger var der. De virket minst like orienterte, om ikke mer, om hva som foregikk, om ulike muligheter, og de virket rimelig lystne på å finne ut av ting. Av en eller annen grunn la jeg ikke merke til dem på møtet dagen før. Men det er kanskje like greit. Jobben handler ikke om å frelse de frelste.

Men hva er egentlig mitt glade budskap? For meg er poenget at hensikten med å innføre nye verktøy er at de skal fremme læring, ikke hemme. Enkelte lærere er fremragende foredragsholdere. De behersker kunsten å holde en forsamling ved hjelp av ordet alene. Det har ingen hensikt å gjøre en slik lærer om til en fattig fomler, fordi vi alle skal bruke powerpoint.

Kort sagt: Teknologien er middelet, ikke målet. Og er vi opptatt av variert undervisning, må vi kunne holde det åpent at én av mange variasjonsmuligheter er å ikke sitte foran datamaskinen.

Eksempelets makt
På møtet med lærerne var det flere som ønsket seg et eget område (i It´s Learning heter dette "fag") for alt som har med det eKoordinatoren holder på med. Det vil gjøre det hele mindre forvirrende. Tanken er at da kan man gå dit når man har tid, og når det er noe nytt. Tanken er god, men jeg gjør det ikke likevel. Årsaken er at jeg ikke vil at IKT skal bli “nok et fag å følge med på”, men heller noe som er en integrert del av det vi gjør til daglig.

I tillegg kan vi unngå å begynne i klasserommet med elevene som prøvekaniner. Vi begynner med oss selv. Og det gjør vi samtidig som vi gjør noe vi kanskje mener er viktigere enn å “snakke om IKT”. For eksempel arbeide med skolens pedagogiske plattform, og konkretiseringen av det som er skolens visjon og mål.

For kanskje mer viktig enn temaet “IKT i undervisningen” er hva skolen mener når det heter seg “En skole i samspill” og at skolens verdier er “Ansvar, Åpenhet, Tydelighet, Verdsetting”. For mange er dette fortsatt flotte, men tomme ord. Hva betyr det for oss i praksis? Garantert likt og ulikt.


Wiki - et eksempel på samarbeidslæring

I arbeidet med den pedagogiske plattformen, har følgende spørsmål meldt seg: Hvem skal bestemme hva skolen egentlig mener? En utvalgt gruppe - den såkalte “ledergruppen” - som på et punkt skal levere ut fasitsvarene til alle ansatte, som så kollektivt skal juble anerkjennende til ledelsens kloke betraktninger?

Rekk opp hånden den som tenker at et slikt scenarie er sannsynlig.

- Problemet med slike dokument er at så få føler eierskap til dem. Og grunnen til det er at de ikke har hatt mulighet til å følge med på, eller kanskje til og med delta, i prosessen.
Dette var en gjentagende problemstilling da skolens ledergruppe møttes for å planlegge arbeidet med den pedagogiske plattformen. Samtidig: Det er ikke slik at vi akkurat har for få møter å gå på.

Så hvordan involvere flest mulig, uten at de føler at dette stjeler tid? Det er i denne sammenhengen jeg ser en mulighet til å introdusere verktøyet wiki. Her kan hvem som helst, når som helst, skrive og redigere. Derfor har alle som bidrar også eierskap til det som er skrevet. Man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, i stedet for at man skriver på hver sin tekst. Og så tenker jeg slik: Gjennom arbeidet med konkretiseringen av visjoner og mål vil man også gjøre seg noen erfaringer i forhold til hva en wiki er, hva det egner seg til, og hva det ikke egner seg til.

Den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki. Men å fylle den med innhold, det krever deltagelse. En slik deltagelse bør helst være styrt av indre motivasjon og engasjement, ingen skal tvinges. Det er lov å sitte på gjerdet inntil man føler seg trygg nok. Samtidig, dette er en invitasjon som forplikter. Det er kanskje mye enklere å holde på med sitt mens ledelsen gjør sitt, for så å møte frem og være negativ til det ledelsen har gjort fordi man aldri ble spurt. Men nå blir man altså spurt, og invitert til å bruke et såkalt web 2.0 verktøy. Spørsmålet er enkelt og greit: Hvordan mener du at den pedagogiske plattformen bør se ut?

mandag 4. mai 2009

Referater og videoer fra Dei Gode Døma

Her følger en oversikt over programmet til Dei Gode Døma, samt lenker til videoer og bloggreferater fra de ulike bidragene.Jeg blir veldig glad dersom jeg får tips om bloggreferater som jeg ikke har fått med.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell,Kunnskapsdepartementet, Noreg
mms://media.hfk.no/124046960205-27943807.wmv

Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld, Hordaland fylkeskommune
mms://media.hfk.no/124047295808-12926232.wmv
Første halvpart uten lyd.

Bloggreferat

Frøydis Hamre (kjemikeren): Dei gode døma - åpning
http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-d%C3%B8ma-apning/


Elisabeth Engum. Dei Gode Døma – 1.akt: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-1akt/

Kirsti Slettevoll: IKT eit hovudspor i utdanning http://kulturrikt.blogspot.com/2009/04/ikt-eit-hovudspor-i-utdanning.html

CT and the transformation of learning, Prof. Rosamund Sutherland, Bristol University, UK mms://media.hfk.no/124047425211-38705638.wmv

Bloggreferat:
Frøydis Hamre: ICT and the transformation of learning:
http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/ict-and-the-transformation-of-learning/


Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “ICT and the transformation of learning” – Rosamund Sutherland: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-ict-and-the-transformation-of-learning-rosamund-sutherland/

Jeanette : Dei Gode Døma: ICT and the transformation of learning: http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/dei-gode-dma-ict-and-transformation-of.html

Økt nr. 1

NDLA – samfunnsfag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena:Gro-Anita Mortensen

NDLA – matematikk
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Elisabeth Romedal

Tor Espen: Dei Gode DømaMatematikk | Nasjonal digital læringsarena:
http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/dei-gode-dmamatematikk-nasjonal-digital.html

NDLA – engelsk
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsaren: Knut Skifjell

NDLA- Resturant- og matfag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena:Kjetil Lyngvær

Changing assesment practices and the role of IT: Ola Erstad


Bloggreferat:


Frøydis Hamre: Changing assessment practices and the role of ICT: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/changing-assessment-practices-and-the-role-of-ict/

Elisabeth Engum: Forskning møter praksis: “Changing assessment practices and the role of ICT” – Ola Erstad: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/forskning-mter-praksis-changing-assessment-practices-and-the-role-of-ict-ola-erstad/

Korleis kan den virtuelle læraren undervise YouTube- generasjonen ved bruk av videokonferanse: Høgskulen i Hedemark/Umoe IKT

Kompetanse skalert - ein virtuell klassetur på land og til havs - slik jobbar dagens raskaste organisasjonar: Odfjell Drilling/Umoe IKT

Økt nr. 2
NDLA - helse og sosial
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Trine Paulsen

NDLA – norsk
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Marion Federl

NDLA – kroppsøving
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Oddbjørg Slapgaard

NDLA – naturfag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Kristin Bøhle

Embedding interactive whiteboards in teaching and learning: the process of change in pedagogic practise: Cathy Lewin

Korleis kan den virtuelle læraren undervise YouTube- generasjonen ved bruk av videokonferanse: Høgskulen i Hedemark/Umoe IKT

Kompetanse skalert - ein virtuell klassetur på land og til havs - slik jobbar dagens raskaste organisasjonar: Odfjell Drilling/Umoe IKT

Digital lesekompetanse, Astrofysikar/forfattar Eirik Newth, Noreg
mms://media.hfk.no/124048529123-96203364.wmv



Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Digital lesekompetanse: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/digital-lesekompetanse/

Elisabeth Engum: Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-digital-lesekompetanse-eirik-newth/

Tor Espen: Digital lesekompetanse:http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/digital-lesekompetanse.html


Økt nr. 3

Verstasjon i vinden
Olsvikåsen vgs monterte våren 2008 ein Davis automatisk verstasjon på taket, høgt og fritt med utsyn mot havet i vest. Her står veret på, og alt som skjer, vert registreret og lagra kvart 10. minutt, også på internett: Kari Lise Ellingsen, Kaspar Hatlevik, Asmund Lindland

NDLA – elektrofag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Odd Ståle Vikene

Arbeidsplan i It’s learning: Arvid Brurok

Standardiserte vurderingskriteriar brukt i praksis: Britt Heidi Sivertsen

Blogginnlegg:
Frøydis Hamre: Standardiserte vurderingskriterier: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/standardiserte-vurderingskriterier/

Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “Standardiserte vurderingskriterier brukt i praksis” – BHG:http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-standardiserte-vurderingskriterier-brukt-i-praksis-bhg/

Pedagogisk bruk av testar: Trond Skeie, It´s learning

What Could be? Creativity in Digitised Classrooms: Avril Loveless

Visuell kommunikasjon. Læraren sin lærar? Korleis dele kompetanse? Kompetanseheving – ei livsoppgåve? Trond Tornes, Tandberg


Økt nr. 4

Lærar med digitalt grensesnitt. Del 1 (Leif Harboe)
Harboe vil i desse to øktene dele tips og triks for å lage eit spanande og interessant fag med stor grad av elevaktivitet, og der ein aktivt nyttar moglegheitene som pc’en gir (norsk, samfunnsfag og engelsk)

Moglegheitene i klasserommet, Rannveig Fluge

Den virtuelle verda i skulen med fokus på Second Life; Jeanette Tranberg

Jeanette Tranberg har lagt ut presentasjonen sin på bloggen: http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/virtuelle-verdener-i-skolen-med-fokus.html

Handheldt teknologi i skulen, Korhan Markussen

Fjernundervising ved bruk av videokonferanseutstyr: Døme fra Voss jordbruksskule: Ragnar Karevoll

Challenges and Opportunities in Digital Assessment: Kari Smith

Bloggreferat

Elisabeth Engum: Forskning møter praksis: “Challenges and Opportunities in Digital Assessment” – Kari Smith:
http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/forskning-mter-praksis-challenges-and-opportunities-in-digital-assessment-kari-smith/


Fagleg utvikling med mappevurdering
Døme på korleis mappevurdering i It’s learning kan fungere som arena for utviklingssamtale og undervegsvurdering: Trond Skeie, It´s learning

Økt nr. 5

Lærar med digitalt grensesnitt. Del 2 (norsk, samfunnsfag og engelsk): Leif Harboe

Auka læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål: Praktisk gjennomføring av digital elevvurdering i Kunnskapsløftet:
Unni Merete Wall, lærer Malin Albrechtsen
Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Elevar

Bloggreferat
Frøydis Hamre: Økt læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/%C3%B8kt-l%C3%A6ringsutbytte-med-ny-vurderingspraksis-og-aktiv-bruk-av-kompetansemal/

Elisabeth Engum: Dei gode døma: Auka læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål – Arendal vgs
http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-auka-lringsutbytte-med-ny-vurderingspraksis-og-aktiv-bruk-av-kompetanseml-arendal-vgs/

Tradisjonell fargelære i ny drakt
Det handlar om eit dynamisk fargelæreprogram som er fritt tilgjengeleg over internett. Elevane kan gjennom interaktivitet utforske fargane si verd. Dei kan samle erfaringer ved sjølvsyn: Professor emeritus Grete Smeda, Programutviklar Sven Jacobsen.

Handheldt teknologi i skulen, Korhan Markussen

Distributed Teacher Collaboration: Organizational tensions and innovations mediated by
instant messaging: Thomas de Lange


Digitalisert undervising – Like enkelt som kritt / tavla? Samhandling på tvers av stad: Interaktiv-Smartboard/Umoe IKT

Økt nr. 6
Kompetanseheving med digitale hjelpemiddel i byggfag
Demonstrere korleis digitale hjelpemiddel kan nyttast til planlegging og gjennomføring av byggeprosessar. Frå R94 vart det naturleg å nytte digitale hjelpemiddel i byggfag:
Alfred Unneland

Lokalt og digitalt - ”Vestlandets historie” ut i skulane
Eit samarbeidprosjekt mellom høgskular og universitet på Vestlandet og 12 grunn- og vidaregåande skular

Bente Brathetland, førstelektor, HiB
Kjell Harald Helland og Åke Trond Rognes, Knarvik vgs

Vegen Fram: Bente Aabrek

Aktive og motiverte elevar i ein digital undervisningskvardag:
Unni Walle, Lærar Arendal vgs, Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen
Elevar i Vg3, Arendal vgs


Bloggreferat:


Frøydis Hamre: Aktive og motiverte elever i en digital undervisningshverdag: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/aktive-og-motiverte-elever-i-en-digital-undervisningshverdag/


Nye moglegheiter ved bruk av SmartBoard: Rannveig Fluge, Lærar Bergen Handelsgymnasium

Teachers in the Knowledge Society: Visions and realities. A study of teachers’ experiences with use of ICT in teaching and learning: Aslaug Grov Almås
Stipendiat HSH

Korleis ser verda ut for Y-generasjonen etter endt utdanning?:Trond Tornes, Tandberg

Økt nr. 7

Integrating ICT into Teaching and Learning Mathematics: Prof. Rosamund Sutherland

Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Integrating ICT into teaching and learning mathematics: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/integrating-ict-into-teaching-and-learning-mathematics/

Tor Espen: All matematikk på én platform i Vestfold: http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/all-matematikk-pa-en-platform-i.html

Læring i web 2.0-omgjevnader:individuell og kollektiv kunnskapsproduksjon:
Andreas Lund


Plenum:

Educating world citizens: leveraging the potential of ICT
Dr. Etienne Wenger
mms://media.hfk.no/124055827635-34754908.wmv


Bloggreferat:

Elisabeth Engum: Dei gode døma: “Educating World Citizens” – Etienne Wenger: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-educating-world-citizens-etienne-wenger/

Redesigning learning spaces Personalisation and it’s impacts: Tim Rudd FutureLab.

Learning, technology and our social memory
Prof. Roger Säljö, Universitetet i Gøteborg, Sverige
mms://media.hfk.no/124056292441-77473248.wmv


Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Medier och vårt sociala minne: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/medier-och-vart-sociala-minne/

Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “Medier og vårt sociale minne: från grottmålningar till digitala redskap”: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-medier-og-vrt-sociale-minne-frn-grottmlningar-till-digitala-redskap/

Personalisation, myths, reality and the possibilities of co-design, Dr. Tim Rudd, FutureLab, UK
mms://media.hfk.no/124056592444-06290477.wmv

Bloggreferat:
Frøydis Hamre: Personalisation, myths, reality and the possibilities of co-design: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/personalisation-myths-reality-and-the-possibilities-of-co-design/

Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “Personalition: myths, realities and opportunities for learning space re-design”: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-personalition-myths-realities-and-opportunities-for-learning-space-re-design/
Nye teknologiar, nye moglegheiter, Leiar Paul Chaffey, Abelia, Noreg
mms://media.hfk.no/124057012747-03514409.wmv


Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Nye teknologier, nye muligheter: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/nye-teknologier-nye-muligheter/

Elisabeth Engum: Dei gode døma: “Nye teknologier, nye muligheter” – Paul Chaffey: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-nye-teknologier-nye-muligheter-paul-chaffey/

Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld, Hordaland fylkekommune
mms://media.hfk.no/124057283850-84865156.wmv

Bloggreferat:
Frøydis Hamre: Dei gode døma - avslutning: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-d%C3%B8ma-avslutning/

Leif Harboe: Lærer med digitalt grensesnitt

Mange lærere er gode live-bloggere, og blogget flere innlegg fra konferansen Dei Gode Døma. Selv er jeg ikke fortrolig med sjangeren, og har derfor kun skrevet et referat fra foredraget "Lærer med digitalt grensesnitt" der Leif Harboe brukte to økter på å presentere ulike verktøy som han selv har tatt i bruk i undervisningen. Det jeg spesielt liker ved Harboes presentasjon er at den er gjennomsyret av ekte DYI-ånd (http://en.wikipedia.org/wiki/Do_it_yourself) - eller på godt norsk - selvgjort er velgjort. Og jeg i og med at dette ikke er en live-blogg eller et direkte referat fra foredraget, skal jeg ikke skrive om alle de gode verktøyee Harboe presenterte, men heller bare gi Harboe mine varmeste anbefalinger. De fleste løsningene Harboe snakket om, finner du listet opp på wikien http://flesland.wikispaces.com/

Der eleven er…
Men hva har man å vinne på å ta i bruk alle disse nye verktøyene. Harboe trakk i foredraget frem sine erfaringer med å være elever som går på idrettsfaglig linje. Dette er elever som gjerne reiser mye og som ikke alltid kan befinne seg i klasserommet med blikket festet mot tavlen. Harboe trakk frem hvordan såkalte videocasts - altså små undervisningsfilmer publisert på nett - kunne være nyttige i en slik sammenheng. Disse filmene lager Harboe ved hjelp av presentasjonsprogrammet Keynote fra Apple. Keynote fungerer på samme måte som Microsoft Powerpoint og Open Office Impress, bare med den forskjell at programmet har en opptaksfunksjon, slik at du kan lese inn det du vil formidle, for deretter å lagre presentasjonen som en film:
- Jeg lager et manus, kjører presentasjonen mens jeg leser inn, forklarte Harboe. Deretter kan elevene se filmen der de er, på et tidspunkt de i større grad kan velge selv enn om de alle måtte møte frem i klasserommet, samtidig. Harboes erfaring var at disse filmene også egner seg i en klasseromssituasjon:
- Erfaringen er at hvis jeg snakker til elevene om emnet “modernisme” når jeg står i klassen og snakker om det, så tar det mye lengre tid fordi jeg bruker tid til å jobbe i forhold til forsamlingen, be dem være oppmerksomme og annet som måtte komme utenom.

Konkurranse på norsk
Harboe trakk også frem testverktøyet til It´s learning som nyttog når elevene skulle få teste sine egne kunnskaper:
- Idrettselever ikke så interressert i norsk, forklarte Harboe. Mend de er interrresserte i konkurranse. Jeg har god erfaring med å lage “personlige” konkurranse. Finn par i It´s learning, forklarte Harboe, som understreket at testene ikke var sentrale når karakter ble satt, men heller som elevens egen vurdering underveis, ved at eleven selv kunne få en pekepin på hvor man ligger i løypa.

Nigerabrev og retorikk

Et siste moment jeg ønsker å trekke frem fra Harboes foredrag, var hvordan han tok i bruk autentiske tekster i retorikk-undervsingen. Som eksempel trakk han frem såkalte Nigeria-brev, slike vi gjerne alle har fått og hvor man forsøker å overtale oss til å åpne opp kontoen vår for mennesker som påstår at de er i nød, og at bare du kan hjelpe dem:
- I klassen tar vi opp hvilke retoriske virkemidler “Betty Johnson” bruker for å skape fortrolighet og tillit i disse brevene, forklarte Harboe.