onsdag 13. mai 2009

"Det er så mye nytt"

Av og til får man ikke gjort alt man har satt seg fore til rett tid. Det er over to uker siden jeg hadde møte med lærerne på allmenfag. Jeg lovet forsamlingen et blogginnlegg. Her kommer det.

Etter møtet gikk det opp for meg at norsk skole er midt i en ganske omfattende reform.

Ja, le gjerne litt av meg nå. For selvsagt har jeg jo sagt "Kunnskapsløftet" mange ganger høyt. Men samtidig er jeg helt ny som lærer, og har ikke tatt innover meg at en naturlig konsekvens av kunnskapsløftet er at mange lærere må rykke tilbake til start og tenke på nytt. I og med at vi har hatt noen skolereformer opp gjennom årene er dét noe mange har gjort endel ganger før. Déjà vu har man hatt til det kjedsommelige. Da er det jammen ikke til å undres over om man kan være litt endringstrøtt.

Samtidig entrer elevene klasserommet med en bærbar pc under armen, fraværs- og karakterregistrering skal skje på data - i det hele tatt - det vil ta for langt tid å ramse opp alt som er nytt på en gang nå. Poenget er at den erfarne lærer har sett den ene evangeliserende guru vandre inn i rommet idét den andre vandrer ut. Alle med beskjed om at det blir lærernes jobb å sette guruenes visjoner ut i praksis.

Og der er sto jeg, liksom. Klar til å forkynne det glade budskap om alle de nyttige digitale verktøyene som finnes. Hallelujah!

Allerede før jeg hadde fått presentert en rekke med nettsteder, så ble jeg møtt av et utbrudd:
- Å nei! Ikke enda et nettsted. Det er så mange nettsteder!
Og det er det jo. Det er en haug med ulike løsninger der ute, og enda en haug med variasjoner over samme samme tema. Ikke alle løsninger er like gode heller. Noen er gratisløsninger du må brukte tid på, samt finne ut av på egenhånd, før de blir virkelig gode. Den tiden har du relativt sjelden. Andre løsninger har hyggelige selgere med intenst blikk. Deres jobb er å overbevise nettopp deg om at nettop dette veldig dyre produktet bør nettopp din skole kjøpe inn.

"Hvordan ta i bruk IKT i skolen" er med andre ord et spørsmål som ikke besvart på et timelangt møte på slutten av en slitsom arbeidsdag, hvor et par av tilhørerne gradvis får utrolig tunge øyelokk og rykkvis begynner å nikke. Det må skje på en annen måte. Men hvordan?

Middel og mål
Rett etter møtet deltok jeg på konferansen Dei Gode Døma. Jeg var ikke eneste fra min skole, flere av mine kolleger var der. De virket minst like orienterte, om ikke mer, om hva som foregikk, om ulike muligheter, og de virket rimelig lystne på å finne ut av ting. Av en eller annen grunn la jeg ikke merke til dem på møtet dagen før. Men det er kanskje like greit. Jobben handler ikke om å frelse de frelste.

Men hva er egentlig mitt glade budskap? For meg er poenget at hensikten med å innføre nye verktøy er at de skal fremme læring, ikke hemme. Enkelte lærere er fremragende foredragsholdere. De behersker kunsten å holde en forsamling ved hjelp av ordet alene. Det har ingen hensikt å gjøre en slik lærer om til en fattig fomler, fordi vi alle skal bruke powerpoint.

Kort sagt: Teknologien er middelet, ikke målet. Og er vi opptatt av variert undervisning, må vi kunne holde det åpent at én av mange variasjonsmuligheter er å ikke sitte foran datamaskinen.

Eksempelets makt
På møtet med lærerne var det flere som ønsket seg et eget område (i It´s Learning heter dette "fag") for alt som har med det eKoordinatoren holder på med. Det vil gjøre det hele mindre forvirrende. Tanken er at da kan man gå dit når man har tid, og når det er noe nytt. Tanken er god, men jeg gjør det ikke likevel. Årsaken er at jeg ikke vil at IKT skal bli “nok et fag å følge med på”, men heller noe som er en integrert del av det vi gjør til daglig.

I tillegg kan vi unngå å begynne i klasserommet med elevene som prøvekaniner. Vi begynner med oss selv. Og det gjør vi samtidig som vi gjør noe vi kanskje mener er viktigere enn å “snakke om IKT”. For eksempel arbeide med skolens pedagogiske plattform, og konkretiseringen av det som er skolens visjon og mål.

For kanskje mer viktig enn temaet “IKT i undervisningen” er hva skolen mener når det heter seg “En skole i samspill” og at skolens verdier er “Ansvar, Åpenhet, Tydelighet, Verdsetting”. For mange er dette fortsatt flotte, men tomme ord. Hva betyr det for oss i praksis? Garantert likt og ulikt.


Wiki - et eksempel på samarbeidslæring

I arbeidet med den pedagogiske plattformen, har følgende spørsmål meldt seg: Hvem skal bestemme hva skolen egentlig mener? En utvalgt gruppe - den såkalte “ledergruppen” - som på et punkt skal levere ut fasitsvarene til alle ansatte, som så kollektivt skal juble anerkjennende til ledelsens kloke betraktninger?

Rekk opp hånden den som tenker at et slikt scenarie er sannsynlig.

- Problemet med slike dokument er at så få føler eierskap til dem. Og grunnen til det er at de ikke har hatt mulighet til å følge med på, eller kanskje til og med delta, i prosessen.
Dette var en gjentagende problemstilling da skolens ledergruppe møttes for å planlegge arbeidet med den pedagogiske plattformen. Samtidig: Det er ikke slik at vi akkurat har for få møter å gå på.

Så hvordan involvere flest mulig, uten at de føler at dette stjeler tid? Det er i denne sammenhengen jeg ser en mulighet til å introdusere verktøyet wiki. Her kan hvem som helst, når som helst, skrive og redigere. Derfor har alle som bidrar også eierskap til det som er skrevet. Man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, i stedet for at man skriver på hver sin tekst. Og så tenker jeg slik: Gjennom arbeidet med konkretiseringen av visjoner og mål vil man også gjøre seg noen erfaringer i forhold til hva en wiki er, hva det egner seg til, og hva det ikke egner seg til.

Den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki. Men å fylle den med innhold, det krever deltagelse. En slik deltagelse bør helst være styrt av indre motivasjon og engasjement, ingen skal tvinges. Det er lov å sitte på gjerdet inntil man føler seg trygg nok. Samtidig, dette er en invitasjon som forplikter. Det er kanskje mye enklere å holde på med sitt mens ledelsen gjør sitt, for så å møte frem og være negativ til det ledelsen har gjort fordi man aldri ble spurt. Men nå blir man altså spurt, og invitert til å bruke et såkalt web 2.0 verktøy. Spørsmålet er enkelt og greit: Hvordan mener du at den pedagogiske plattformen bør se ut?

mandag 4. mai 2009

Referater og videoer fra Dei Gode Døma

Her følger en oversikt over programmet til Dei Gode Døma, samt lenker til videoer og bloggreferater fra de ulike bidragene.Jeg blir veldig glad dersom jeg får tips om bloggreferater som jeg ikke har fått med.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell,Kunnskapsdepartementet, Noreg
mms://media.hfk.no/124046960205-27943807.wmv

Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld, Hordaland fylkeskommune
mms://media.hfk.no/124047295808-12926232.wmv
Første halvpart uten lyd.

Bloggreferat

Frøydis Hamre (kjemikeren): Dei gode døma - åpning
http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-d%C3%B8ma-apning/


Elisabeth Engum. Dei Gode Døma – 1.akt: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-1akt/

Kirsti Slettevoll: IKT eit hovudspor i utdanning http://kulturrikt.blogspot.com/2009/04/ikt-eit-hovudspor-i-utdanning.html

CT and the transformation of learning, Prof. Rosamund Sutherland, Bristol University, UK mms://media.hfk.no/124047425211-38705638.wmv

Bloggreferat:
Frøydis Hamre: ICT and the transformation of learning:
http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/ict-and-the-transformation-of-learning/


Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “ICT and the transformation of learning” – Rosamund Sutherland: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-ict-and-the-transformation-of-learning-rosamund-sutherland/

Jeanette : Dei Gode Døma: ICT and the transformation of learning: http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/dei-gode-dma-ict-and-transformation-of.html

Økt nr. 1

NDLA – samfunnsfag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena:Gro-Anita Mortensen

NDLA – matematikk
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Elisabeth Romedal

Tor Espen: Dei Gode DømaMatematikk | Nasjonal digital læringsarena:
http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/dei-gode-dmamatematikk-nasjonal-digital.html

NDLA – engelsk
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsaren: Knut Skifjell

NDLA- Resturant- og matfag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena:Kjetil Lyngvær

Changing assesment practices and the role of IT: Ola Erstad


Bloggreferat:


Frøydis Hamre: Changing assessment practices and the role of ICT: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/changing-assessment-practices-and-the-role-of-ict/

Elisabeth Engum: Forskning møter praksis: “Changing assessment practices and the role of ICT” – Ola Erstad: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/forskning-mter-praksis-changing-assessment-practices-and-the-role-of-ict-ola-erstad/

Korleis kan den virtuelle læraren undervise YouTube- generasjonen ved bruk av videokonferanse: Høgskulen i Hedemark/Umoe IKT

Kompetanse skalert - ein virtuell klassetur på land og til havs - slik jobbar dagens raskaste organisasjonar: Odfjell Drilling/Umoe IKT

Økt nr. 2
NDLA - helse og sosial
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Trine Paulsen

NDLA – norsk
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Marion Federl

NDLA – kroppsøving
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Oddbjørg Slapgaard

NDLA – naturfag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Kristin Bøhle

Embedding interactive whiteboards in teaching and learning: the process of change in pedagogic practise: Cathy Lewin

Korleis kan den virtuelle læraren undervise YouTube- generasjonen ved bruk av videokonferanse: Høgskulen i Hedemark/Umoe IKT

Kompetanse skalert - ein virtuell klassetur på land og til havs - slik jobbar dagens raskaste organisasjonar: Odfjell Drilling/Umoe IKT

Digital lesekompetanse, Astrofysikar/forfattar Eirik Newth, Noreg
mms://media.hfk.no/124048529123-96203364.wmv



Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Digital lesekompetanse: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/digital-lesekompetanse/

Elisabeth Engum: Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-digital-lesekompetanse-eirik-newth/

Tor Espen: Digital lesekompetanse:http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/digital-lesekompetanse.html


Økt nr. 3

Verstasjon i vinden
Olsvikåsen vgs monterte våren 2008 ein Davis automatisk verstasjon på taket, høgt og fritt med utsyn mot havet i vest. Her står veret på, og alt som skjer, vert registreret og lagra kvart 10. minutt, også på internett: Kari Lise Ellingsen, Kaspar Hatlevik, Asmund Lindland

NDLA – elektrofag
Presentasjon av læremiddel frå Nasjonal Digital Læringsarena: Odd Ståle Vikene

Arbeidsplan i It’s learning: Arvid Brurok

Standardiserte vurderingskriteriar brukt i praksis: Britt Heidi Sivertsen

Blogginnlegg:
Frøydis Hamre: Standardiserte vurderingskriterier: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/standardiserte-vurderingskriterier/

Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “Standardiserte vurderingskriterier brukt i praksis” – BHG:http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-standardiserte-vurderingskriterier-brukt-i-praksis-bhg/

Pedagogisk bruk av testar: Trond Skeie, It´s learning

What Could be? Creativity in Digitised Classrooms: Avril Loveless

Visuell kommunikasjon. Læraren sin lærar? Korleis dele kompetanse? Kompetanseheving – ei livsoppgåve? Trond Tornes, Tandberg


Økt nr. 4

Lærar med digitalt grensesnitt. Del 1 (Leif Harboe)
Harboe vil i desse to øktene dele tips og triks for å lage eit spanande og interessant fag med stor grad av elevaktivitet, og der ein aktivt nyttar moglegheitene som pc’en gir (norsk, samfunnsfag og engelsk)

Moglegheitene i klasserommet, Rannveig Fluge

Den virtuelle verda i skulen med fokus på Second Life; Jeanette Tranberg

Jeanette Tranberg har lagt ut presentasjonen sin på bloggen: http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/virtuelle-verdener-i-skolen-med-fokus.html

Handheldt teknologi i skulen, Korhan Markussen

Fjernundervising ved bruk av videokonferanseutstyr: Døme fra Voss jordbruksskule: Ragnar Karevoll

Challenges and Opportunities in Digital Assessment: Kari Smith

Bloggreferat

Elisabeth Engum: Forskning møter praksis: “Challenges and Opportunities in Digital Assessment” – Kari Smith:
http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/forskning-mter-praksis-challenges-and-opportunities-in-digital-assessment-kari-smith/


Fagleg utvikling med mappevurdering
Døme på korleis mappevurdering i It’s learning kan fungere som arena for utviklingssamtale og undervegsvurdering: Trond Skeie, It´s learning

Økt nr. 5

Lærar med digitalt grensesnitt. Del 2 (norsk, samfunnsfag og engelsk): Leif Harboe

Auka læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål: Praktisk gjennomføring av digital elevvurdering i Kunnskapsløftet:
Unni Merete Wall, lærer Malin Albrechtsen
Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Elevar

Bloggreferat
Frøydis Hamre: Økt læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/%C3%B8kt-l%C3%A6ringsutbytte-med-ny-vurderingspraksis-og-aktiv-bruk-av-kompetansemal/

Elisabeth Engum: Dei gode døma: Auka læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål – Arendal vgs
http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-dma-auka-lringsutbytte-med-ny-vurderingspraksis-og-aktiv-bruk-av-kompetanseml-arendal-vgs/

Tradisjonell fargelære i ny drakt
Det handlar om eit dynamisk fargelæreprogram som er fritt tilgjengeleg over internett. Elevane kan gjennom interaktivitet utforske fargane si verd. Dei kan samle erfaringer ved sjølvsyn: Professor emeritus Grete Smeda, Programutviklar Sven Jacobsen.

Handheldt teknologi i skulen, Korhan Markussen

Distributed Teacher Collaboration: Organizational tensions and innovations mediated by
instant messaging: Thomas de Lange


Digitalisert undervising – Like enkelt som kritt / tavla? Samhandling på tvers av stad: Interaktiv-Smartboard/Umoe IKT

Økt nr. 6
Kompetanseheving med digitale hjelpemiddel i byggfag
Demonstrere korleis digitale hjelpemiddel kan nyttast til planlegging og gjennomføring av byggeprosessar. Frå R94 vart det naturleg å nytte digitale hjelpemiddel i byggfag:
Alfred Unneland

Lokalt og digitalt - ”Vestlandets historie” ut i skulane
Eit samarbeidprosjekt mellom høgskular og universitet på Vestlandet og 12 grunn- og vidaregåande skular

Bente Brathetland, førstelektor, HiB
Kjell Harald Helland og Åke Trond Rognes, Knarvik vgs

Vegen Fram: Bente Aabrek

Aktive og motiverte elevar i ein digital undervisningskvardag:
Unni Walle, Lærar Arendal vgs, Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen
Elevar i Vg3, Arendal vgs


Bloggreferat:


Frøydis Hamre: Aktive og motiverte elever i en digital undervisningshverdag: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/aktive-og-motiverte-elever-i-en-digital-undervisningshverdag/


Nye moglegheiter ved bruk av SmartBoard: Rannveig Fluge, Lærar Bergen Handelsgymnasium

Teachers in the Knowledge Society: Visions and realities. A study of teachers’ experiences with use of ICT in teaching and learning: Aslaug Grov Almås
Stipendiat HSH

Korleis ser verda ut for Y-generasjonen etter endt utdanning?:Trond Tornes, Tandberg

Økt nr. 7

Integrating ICT into Teaching and Learning Mathematics: Prof. Rosamund Sutherland

Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Integrating ICT into teaching and learning mathematics: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/integrating-ict-into-teaching-and-learning-mathematics/

Tor Espen: All matematikk på én platform i Vestfold: http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/all-matematikk-pa-en-platform-i.html

Læring i web 2.0-omgjevnader:individuell og kollektiv kunnskapsproduksjon:
Andreas Lund


Plenum:

Educating world citizens: leveraging the potential of ICT
Dr. Etienne Wenger
mms://media.hfk.no/124055827635-34754908.wmv


Bloggreferat:

Elisabeth Engum: Dei gode døma: “Educating World Citizens” – Etienne Wenger: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-educating-world-citizens-etienne-wenger/

Redesigning learning spaces Personalisation and it’s impacts: Tim Rudd FutureLab.

Learning, technology and our social memory
Prof. Roger Säljö, Universitetet i Gøteborg, Sverige
mms://media.hfk.no/124056292441-77473248.wmv


Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Medier och vårt sociala minne: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/medier-och-vart-sociala-minne/

Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “Medier og vårt sociale minne: från grottmålningar till digitala redskap”: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-medier-og-vrt-sociale-minne-frn-grottmlningar-till-digitala-redskap/

Personalisation, myths, reality and the possibilities of co-design, Dr. Tim Rudd, FutureLab, UK
mms://media.hfk.no/124056592444-06290477.wmv

Bloggreferat:
Frøydis Hamre: Personalisation, myths, reality and the possibilities of co-design: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/personalisation-myths-reality-and-the-possibilities-of-co-design/

Elisabeth Engum: Dei Gode Døma: “Personalition: myths, realities and opportunities for learning space re-design”: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-personalition-myths-realities-and-opportunities-for-learning-space-re-design/
Nye teknologiar, nye moglegheiter, Leiar Paul Chaffey, Abelia, Noreg
mms://media.hfk.no/124057012747-03514409.wmv


Bloggreferat:

Frøydis Hamre: Nye teknologier, nye muligheter: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/nye-teknologier-nye-muligheter/

Elisabeth Engum: Dei gode døma: “Nye teknologier, nye muligheter” – Paul Chaffey: http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-dma-nye-teknologier-nye-muligheter-paul-chaffey/

Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld, Hordaland fylkekommune
mms://media.hfk.no/124057283850-84865156.wmv

Bloggreferat:
Frøydis Hamre: Dei gode døma - avslutning: http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/24/dei-gode-d%C3%B8ma-avslutning/

Leif Harboe: Lærer med digitalt grensesnitt

Mange lærere er gode live-bloggere, og blogget flere innlegg fra konferansen Dei Gode Døma. Selv er jeg ikke fortrolig med sjangeren, og har derfor kun skrevet et referat fra foredraget "Lærer med digitalt grensesnitt" der Leif Harboe brukte to økter på å presentere ulike verktøy som han selv har tatt i bruk i undervisningen. Det jeg spesielt liker ved Harboes presentasjon er at den er gjennomsyret av ekte DYI-ånd (http://en.wikipedia.org/wiki/Do_it_yourself) - eller på godt norsk - selvgjort er velgjort. Og jeg i og med at dette ikke er en live-blogg eller et direkte referat fra foredraget, skal jeg ikke skrive om alle de gode verktøyee Harboe presenterte, men heller bare gi Harboe mine varmeste anbefalinger. De fleste løsningene Harboe snakket om, finner du listet opp på wikien http://flesland.wikispaces.com/

Der eleven er…
Men hva har man å vinne på å ta i bruk alle disse nye verktøyene. Harboe trakk i foredraget frem sine erfaringer med å være elever som går på idrettsfaglig linje. Dette er elever som gjerne reiser mye og som ikke alltid kan befinne seg i klasserommet med blikket festet mot tavlen. Harboe trakk frem hvordan såkalte videocasts - altså små undervisningsfilmer publisert på nett - kunne være nyttige i en slik sammenheng. Disse filmene lager Harboe ved hjelp av presentasjonsprogrammet Keynote fra Apple. Keynote fungerer på samme måte som Microsoft Powerpoint og Open Office Impress, bare med den forskjell at programmet har en opptaksfunksjon, slik at du kan lese inn det du vil formidle, for deretter å lagre presentasjonen som en film:
- Jeg lager et manus, kjører presentasjonen mens jeg leser inn, forklarte Harboe. Deretter kan elevene se filmen der de er, på et tidspunkt de i større grad kan velge selv enn om de alle måtte møte frem i klasserommet, samtidig. Harboes erfaring var at disse filmene også egner seg i en klasseromssituasjon:
- Erfaringen er at hvis jeg snakker til elevene om emnet “modernisme” når jeg står i klassen og snakker om det, så tar det mye lengre tid fordi jeg bruker tid til å jobbe i forhold til forsamlingen, be dem være oppmerksomme og annet som måtte komme utenom.

Konkurranse på norsk
Harboe trakk også frem testverktøyet til It´s learning som nyttog når elevene skulle få teste sine egne kunnskaper:
- Idrettselever ikke så interressert i norsk, forklarte Harboe. Mend de er interrresserte i konkurranse. Jeg har god erfaring med å lage “personlige” konkurranse. Finn par i It´s learning, forklarte Harboe, som understreket at testene ikke var sentrale når karakter ble satt, men heller som elevens egen vurdering underveis, ved at eleven selv kunne få en pekepin på hvor man ligger i løypa.

Nigerabrev og retorikk

Et siste moment jeg ønsker å trekke frem fra Harboes foredrag, var hvordan han tok i bruk autentiske tekster i retorikk-undervsingen. Som eksempel trakk han frem såkalte Nigeria-brev, slike vi gjerne alle har fått og hvor man forsøker å overtale oss til å åpne opp kontoen vår for mennesker som påstår at de er i nød, og at bare du kan hjelpe dem:
- I klassen tar vi opp hvilke retoriske virkemidler “Betty Johnson” bruker for å skape fortrolighet og tillit i disse brevene, forklarte Harboe.

søndag 12. april 2009

Hvorfor ikke journalistikk?

- Tror du ungdom er mer visuelt orientert enn språklig? Altså at de vil lage design/film fordi de ikke er så gode med ord? twitret Elin Ørjasæter.

Meldingen kom etter at jeg hadde respondert på hennes kommentar på E24 i påsken der jeg meldte følgende:

- Det jeg som lektor i mediefag opplever er at elevene ikke er så veldig interessert i journalistikk. De vil designe, og lage film.

Jeg burde også ha føyd til at de vil lage musikk. Faktum er at det blant mine elever finnes ganske mange habile musikere. Journalistikken er det annerledes med. Ørjasæter fulgte straks opp med flere spørsmål:

- Eller andre grunner til at mediestudentene er mer interessert i design/film enn i journalistikk? Forretningsmessige grunner?

Journalistikkens fremtid
I kommentaren pekte Ørjasæter på det som er et velkjent faktum: Vil du spå om fremtidens medieutvikling? Ha pornobransjen i hvitøyet. Og hva er så trenden? På samme måte som borgerjournalistikken produseres av frillige, at folk skriver fletta av seg i communities uten å få penger for det, eller at folk som hever sin lønn et annet sted er spaltister hos tradisjonelle medieaktører, så er det slik at pornoen i større grad befolkes av frivillige amatører foran kamera, mens produsentene fortsatt er betalte profesjonelle. Det ser altså ikke lyst ut for verken pornoskuespilleren eller journalisten. Når jeg kan melde at de unge ikke er så veldig interesserte heller, ser det jo ganske dystert ut. Men hva er årsaken? Språklig inkompetanse og sunt næringsvett ?

Språk er mer enn språk

Når det gjelder elevenes språklig kompetanse, er det for en medielærer viktig å understreke at det finnes flere språk enn det verbalspråklige. Å beherske filmens språk krever kompetanse, på samme måte som det krever kompetanse å skrive godt. Det vet jeg, som har sett elever løpe rundt med et kamerera som koster mer enn det dobbelte av min egen månedslønn, for deretter å komme tilbake med elendige resultater. Å ha Adobes Illustrator og Photoshop installert på datamaskinen gjør ingen designer, og ofte hjelper det å kunne tegne en hånd for hånd. I mitt hode er alt dette språk, og vi har da journalistiske sjangre innen film også. Den journalistiske praksis kan også gjøre seg gjeldende hos en grafisk designer, å kunne fremstille sakskompleks på en enkel måte gjennom grafikk er ettertraktet hos mange medieaktører. Jeg tror derfor ikke at det handler om å kunne beherske språk eller ei, selv om det kanskje er riktig at ungdommen er mer visuell enn verbal. Men ikke vet jeg om jeg vil være med på den påstanden heller, for jeg har mange elever som er gode til å uttrykke seg skriftlig og muntlig, ved hjelp av ord. Det som er saken er at når mine elever skal lage film, er det ikke den journalistiske dokumentaren som er førstevalget. Når de vil skrive, vil de skrive noveller og sangtekster, ikke nyhetsstoff og feature.

Penger ikke det viktigste

Er det så forretningsmessige grunner til at de velger vekk journalistikken? Slik det er per i dag, burde det i alle fall være det. Ikke vet jeg om det er riktig av meg å anbefale journalistikken som levevei, tatt alle nedskjæringene i betraktning. Jeg burde kanskje heller anbefale den andre siden av bordet, og tipse elevene om at det finnes noe som heter informasjonsrådgivere og PR-byråer, og at dette er noe som kan betale seg. Men det som også er et faktum er at elevene mine er ikke så opptatt av lønn og karriære, av og til skremmende lite, spør du meg. Mange har den holdningen (som også jeg hadde i alderen mellom 16 og 18) at det viktigste er å få jobbe med noe man synes er givende. For hva er vitsen med å tjene masse penger, dersom man ikke trives med jobben?

Er journalistikken for dårlig?

Mye kan sies om sistnevnte resonnement. I denne omgangen bør dog hovedfokuset være det faktum at det ser ut for meg som at få, om noen, av mine elever har som plan å bli journalister. De har rett og slett ikke lyst.(1) Det ser ikke meningsfullt ut for dem.

Kanskje finner vi svaret dersom vi spør ungdommen hva journalistikk er for dem. For meg ser det ut som at ungdommens bilde av journalistikken er at journalister er folk som egentlig ikke har greie på hva de snakker om, som vinkler saker slik det passer dem uten å ta hensyn til fakta, og pressen slipper ikke alle til. I det hele tatt. Skal vi tale informasjonsbransjens språk tør jeg påstå at journalistikken har en omdømmekrise blant ungdom. Og akkurat dén krisen tror jeg ikke har så mye med ny teknologi å gjøre. Det var - slik det også har blitt påpekt i debatten om hva internett bringer med seg - ikke blogger, facebook og twitter som først brakte intimiserende artikler om politikere og kjendiser inn i offentligheten. Den trenden kan spores tilbake til før nettets tid. Ei heller er det slik at diskusjonen om de lettbeinte overfladiske flosklers fremvekst på bekostning av de tunge resonnement ikke eksisterte før internett. Jeg mener sågar å huske at også Platon i sin tid var bekymret for hva skriftspråket ville gjøre med kvaliteten på tenkningen. Kanskje kan vi si at journalistikken selv er i ferd med å gjøre seg uvesentlig og irrelevant for ungdommen. Kanskje. Egentlig bør jeg spørre ungdommen selv. Derfor: Gode elever. Hvorfor ikke journalistikk?

(1) Jeg har ett unntak. To fotballinteresserte gutter laget et supert fotballmagasin. Gjennomtenkt og grundig arbeid. Kanskje bekrefter det en eller annen slags regel. Det forsvarer i alle fall at man ved
Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, forsker på forholdet mellom sport og medier
.

tirsdag 7. april 2009

It´s Learning - offentlig eller privat?

I jobben er jeg en ivrig bruker av tjenesten It´s Learning, som er skolens Learning Management System (LMS). It´s Learning får varierende mottagelse hos både elever og lærere, og det av ymse årsaker. Dét skal jeg ikke gå inn på i dette innlegget.

I stedet skal det handle om dokumentene som sendes fra meg som lærer til elevene. Gjerne gjennom It´s Learning. Av og til legger jeg ut et dokument som avsluttes med et .doc, noe som forteller mottakeren at dokumentet er laget ved hjelp av programmet Microsoft Word. Dette programmet kan ikke kategoriseres som fri programvare, kildekoden kan verken leses eller modifiseres. Men de fleste elever har dette programmet på maskinen sin. Enten fordi det bare fulgte med da de kjøpte seg en PC, med et Windows operativsystem, eller fordi de i den senere tid har kjøpt og betalt for det. Eller fordi, og dette er beklagelig, de har en piratkopiert versjon av programmet installert på maskinen.

De fleste elevene mine har altså Microsoft Word, og kan derfor enkelt lese .doc-filene jeg legger ut til dem. Men slik har ikke alle det. Enkelte av dem har i stedet installert den frie programvareløsningen Open Office. En liknende løsning har jeg selv på maskinen min, nemlig NeoOffice, som fungerer fint for en Mac. Og dersom jeg har elever som forteller meg at det er problematisk for dem å lese .doc-filene, så koster det meg ikke en kalori å heller legge ut filen som et .odf.


Strengt tatt burde jeg gjøre det siste hele tiden. Det er nemlig slik at alle har tilgang til programmer som leser .odf. Og dermed er en slik praksis i tråd med Direktoratet for forvaltning og IKT, og deres krav til bruk av standard dokumentformater ved publisering på offentlige nettsider fra og med 1. januar 2009.

En digital medborger kunne fortelle at han ønsket at skolen hans barn går på brukte It´s Learning slik: Altså la ut alle dokumenter med lekser, lekseplaner osv. osv. i standarder som fulgte disse kravene. Det han opplevde var at skolen var motvillig. Også Bergen IKT var motvillig.
- Jammen, er ikke dette offentlig informasjon? spurte han.
- Nei, var svaret han fikk. - For It's Learning ikke er offentlig informasjon, og derav omfattes ikke It´s Learning av reglene som både Regjeringen.no og DIFI har publisert.


For meg reiser dette flere interessante problemstillinger. Èn er naturligvis den om skolen er pliktig til å publisere sine dokumenter i formater som gjør det mulig for alle elever, ikke bare de som har lyst og råd til å bruke Microsoft Office, å gjøre lekser. Men enda mer interessant blir følgende spørsmål: Hvis kommunikasjonen på It´s Learning ikke er kommunikasjon med det offentlige, men privat kommunikasjon, hvem eier så denne kommunikasjonen?

tirsdag 24. mars 2009

Vil du at fremtidens snekker skal blogge?

- Fett nok det, var responsen fra lærerne da eKoordinatoren hadde sitt første kartleggingsmøte på avdeling byggfag. Hun hadde akkurat presentert noen av tjenestene hun selv har dratt nytte av i jobben som medialærer: ning nettverket del&bruk, media-elevenes lukkede sone på origo.no, googles kalender og booking-tjenesten supersaas, (som er eKoordinatorens favoritt), media-lærernes bruk av google-dokumenter i planleggingsarbeidet, wiki-tjenesten wikispaces, egne undervisnigsvideoer på blip.tv (en tjeneste som likner YouTube), medialærerens blog, og til slutt tjenesten twitter, som har vist seg å være en direkte kanal inn til utdanningsministerens hverdag.

Da alt dette var presentert spurte eKoordinatoren lærerne som skal lære norske ungdommer å bygge hus om dette hørtes spennende ut. Responsen fra byggfag var altså: - Fett nok.


Myte at elevene er best på data

- For oss er det viktig at elevene lærer å bruke regneark og teksbehandlingsprogram, sa byggfagslærerne.
- Elevene skal jo kunne beregne prisoverslag og gjøre sammenlikninger.
Lærerne ønsket dessuten å avlive myten om at ungdommen er så mye flinkere enn de eldre til å bruke data.
- De kan bruke data til å spille GTA, logge seg på Facebook, se filmer på YouTube, bruke MSN, og mye annet. Men når det kommer til bruk av regneark, tekstbehandlings- og presentasjonsprogram, sliter de.
- For ikke å snakke om å kunne holde orden på maskinen og vite hvor man har lagret de ulike dokumenterne, og i hvilke formater!
Lærerne ønsket seg derfor et felles kursopplegg ved skolestart der alle elevene gikk gjennom grunnleggende bruk av datamaskinen og dens ulike programvareverktøy.

Lærerne vil ha kontroll
Men mest av alt var det viktig at disse elevene lærte å legge datamaskinen fra seg. Disse elevene skal tross alt lære seg å håndtere andre verktøy: Holde i en hammer, bruke en sag, måle med en lasermåler - alt det folk flest forventer at byggfolk kan.

Etter at alle elevene fikk en bærbar datamaskin mellom hendene, opplevde lærerne at det ble vanskeligere å få elevene til å følge med.
- Vi ønsker oss en mulighet til selv å bestemme når elevenes maskiner kan gå på nettet, og når de ikke kan, sa lærerne. På møtet kom vi frem til at akkurat det er mulig, slik har andre skoler det. Det er bare å finne ut av hvorfor muligheten ikke har blitt tatt i bruk hos oss.


Skoledelsens kommunikasjonskultur
På et slikt møte er det ikke til å unngå at skoleledelsen blir tema, og noe som lå mange sterkt på hjertet var skoleledelsens kommunikasjonskultur. Oppslagsrommet for alle ansatte oppleves som uoversiktelig og vanskelig å finne frem i. Dette stjeler tid fra lærerne, og skaper unødvendig frustrasjon. Det var til trøst at skoleledelsen er i gang med å gjøre noe med det.

At mye informasjon via e-post blir videresendt til læreren, enten det er relevant for læreren eller ei, var også et irritasjonsmoment.
- Tanken er sikkert god. Man ønsker å viderebringe alt, slik at alle kan sies å være informert. Men problemet er at det blir for mye, det er som om vi blir spammet. Resultatet er at vi ikke har tid til å lese alt. Da kan vi gå glipp av noe, og hele poenget med å informere blir borte.
Noen gode forslag til hvordan dette kan løses kom ikke på bordet i denne omgang, men at det var behov for en gjennomgang av hvordan IKT kan fremme det administrative arbeidet, og ikke hemme det, det kunne alle enes om.

Bruk av LMS-systemet It´s Learning og Skolearena
Når det kom til bruken av skolens LMS-system, var lærerne fornøyde med at det forenklet innleveringsprosesser. Samtidig opplevde lærerne at det var tungvint at man hadde to systemer, ett for å kommunisere med elevene, dele ut oppgaver og få dem inn igjen, og et annet for å føre fravær og karakterer.
- Det tar tid å logge seg ut og inn i ulike systemer. Og hvorfor kan ikke det meste gjøres på ett sted, spurte en lærer. Det kom også frem et forslag om at elevene umiddelbart skulle kunne se sitt fravær, anmerkninger og karakterer når eleven logget seg inn i LMS-systemet.

Blogge, twitre eller holde en hammer?

Etter møtet med byggfagslærerne ble eKoordinatorene nødt til å stille følgende spørsmål: De store Web 2.0. entusiastene, hvem er de? Svaret er veldig enkelt. Dette er kontorister av alle slag, bibliotekarer, journalister, akademikere, lærere og politikere. Alle som i stor grad bruker nettet i sin hverdag. Det er kanskje litt vanskeligere for en snekker å blogge fra bilen på vei fra byggvareforhandleren der materialet skal hentes til bygget der materialet skal tas i bruk, enn det er for doktorgradsstipendiaten å twitre “har skrivesperre igjen”.

På den annen side: Web 2.0 er en del av medieutviklingen, og vi har for lengst sett at blogger og facebook-grupper har hatt samfunnsmessig betydning. Det er ingen tvil om at dette er teknologier som har betydning for den offentlige debatt og at slike arenaer er viktige for aktiv deltagelse i kulturliv og samfunn. Spør du denne eKoordinatoren om hun vil at fremtidens snekker skal blogge, er svaret derfor ja, selv om hun ikke vil at bloggingen skal skje akkurat når verandaen hennes skal ferdigsstilles. For det blir veldig trist dersom fremtidens offentlighet kun blir befolket av kontorister av alle slag, mens håndverkernes stemmer ikke høres. Spørsmålet er bare hvilke lærere som har det største ansvaret for å lære elevene å bruke slike verktøy: Snekkerlæreren, eller læreren i norsk, historie og samfunnsfag.


Lektor Melby er eKoordinator ved Laksevåg Videregående Skole i Bergen. Stillingsprosenten er 10%, det vil si 2 skoletimer hver uke. Stillingen er en pedagogisk funksjon, ikke en administrativ oppgave. eKoordinatoren skal være en ressursperson med god kjennskap til bruk av digitale verktøy, og skal vite hvordan dette benyttes på skolen. eKoordinatoren skal ikke drive med direkte brukerstøtte, men først og fremst skape en arena for faglig utvikling i bruk av digitale verkøy. I løpet av våren avholder eKoordinatoren møter med skolens fem avdelinger, for å kartlegge de erfaringer lærerne allerede har gjort seg. Etter hvert møte skriver eKoordinatoren et lite innlegg om de problemstillinger som melder seg i arbeidet.

tirsdag 17. mars 2009

Oppmerksom sånn litt rundt omkring

Mike Wesh mener det skjer mye positivt når IKT bringes inn i klasserommet. Men oppmerksomheten kan fort bli “omkringliggende”.



Hovedtaler på it´s learnings brukerkonferanse Mike Wesh la frem tre utfordringer han mente ble gjeldende for en lærer i klasserommet: Ambient Attention, Information Overchoice og Attention Scarcity.

Beskrivelsen er ikke vanskelig å kjenne igjen: Personlig har jeg definitivt opplevd elevenes oppmerksomhet som “omkringliggende”. Den er av og til relativt “knapp”, dersom vi snakker om den som burde rette seg mot hva jeg har fore i rommet. Samtidig kan det av og til virke som om mulighetene er så mange at ingen greier å bestemme seg for noen ting som helst. Jeg skal ikke bli overasket om noen elever har det samme inntrykket av meg.

Fortalte med bilder
Mike Wesh satte “ord” på hva ny teknologi gjør med måten vi lever på. Det gjorde han ved å fortelle ved hjelp av en videofilm på 4 minutt og 44 sekunder. Filmens tittel er "Web 2.0 ... The Machine is Us/ing Us”. Filmen er verdt sine minutter, og jeg anbefaler alle å holde oppmerksomheten og fokuset rettet mot den i de minuttene den varer. Selv om det er vanskelig.



Takket studentene
Mike Wesh fikk enorm oppmerksomhet etter at han la ut denne videoen på You Tube i januar 2007. Filmen ble raskt sett over 7 millioner ganger, og i novemer 2008 utnevnte CASE og The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching Wesch til årets professor. Men da Wesh sto på talerstolen i Bergen, fulgt av et tysk filmteam som laget en dokumentar om “internet celebrities", var Wesh opptatt av å takke studentene sine for de innsikter han hadde å dele med oss.
- Utfordringen har vært å samarbeide med studentene om problemstillinger som virkelig betyr noe, og å gjøre dette ved å sette de eksisterende kommunikasjonsverktøy i arbeid, sa Wesh.


Liker læring, men ikke lokalene

Wesh forklarte hvordan studentene hadde bidratt med å utarbeide manus til filmen. Både ved å være aktive i klasserommet, men også gjennom å skrive i Googles dokumenter på nettet. Disse kan åpnes slik at alle skriver i samme dokument. En liknende arbeidsform finner man om man oppretter en wiki. Studentene har også bidratt i filmen "A Vision of Students Today", som bringer med seg endel tankekors for både lærer og elev:



Veggene betyr noe
Welsh poengterte at mens få studenter rakte opp hånden da de ble spurt om de likte skolen, rakte mange studenter opp hånden da de ble spurt om de likte å lære.
- These walls matters, sa Wesh. Dette var en av mange klare referanser til den kjente medieteoretikeren Marshall McLuhan

Store deler av foredraget hadde likheter med denne artikkelen, som kan lastes ned her:
http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf



Lektor Melby er eKoordinator ved Laksevåg Videregående Skole i Bergen. Stillingsprosenten er 10%, det vil si 2 skoletimer hver uke. Stillingen er en pedagogisk funksjon, ikke en administrativ oppgave. eKoordinatoren skal være en ressursperson med god kjennskap til bruk av digitale verktøy, og skal vite hvordan dette benyttes på skolen. eKoordinatoren skal ikke drive med direkte brukerstøtte, men først og fremst skape en arena for faglig utvikling i bruk av digitale verkøy.