Åpen Post før og nå

Programmet Åpen Post fra 60-tallet er et typisk eksempel på hvordan man så for seg at fjernsyn skulle fungere som folkeopplysning, og som en arena som samfunnsdebatt. Kontroversielle tema sto gjerne på dagsorden, som for eksempel her, hvor temaet er pornografi. Legg merke til hvordan debattdeltakerne snakker, i forhold til hvordan tv-debatt foregår i dag.



På slutten av 90-tallet valgte Harald Eia og Bård Tufte Johansen å lage sin versjon av Åpen Post, hvor de parodierer denne måten å tenke fjernsyn på, altså at fjernsyn skal fungere som folkeopplysning. Det som særlig er gjenstand er satire er NRKs forsøk på å åpne opp samtalen om vanskelige tema, og det retoriske grepet Eia velger er hyperbelen, eller overdrivelsen. Ved å gjøre det samme som den man skal kritisere, men i overdreven form, løfter man frem de sider ved saken som oppleves som negativt, dårlig, eller upassende.

Troverdig eller ei?

Hvordan vi fremstilles er avgjørende for hvordan menneskene rundt oss oppfatter oss, og gjør seg opp en mening om hvem vi er. Det er viktig å fremstå med troverdighet, men hvordan gjør man det?

Den 8 august ba Georgias president om hjelp på CNN. Det så slik ut:

Som dere ser, lar CNN presidenten snakke ut, og han får snakke lenge. Legg merke til bildene som vises ved siden av presidenten. Hva kjennetegner dem? Hvilken funksjon har de?

Se deretter på hvordan russisk fjernsyn fremstiller president Mikhail Saakashvili:

Hva forteller disse bildene oss?