Internett - tilbakeblikkets teknologi

Det er vanlig å hevde at den nye teknologien tar oss inn i fremtiden. Jeg vil på det sterkeste hevde at det er det motsatte: Den nye teknologien tar oss tilbake til fortiden. Slik er det i alle fall for meg.

Tilbake til gamle dager
For tiden er jeg i ferd med å bevege meg gjennom fortidens musikkfaser. Punk-fasen, feks. Med Dead Kennedys California Über Alles, for ikke å snakke om To Drunk To Fuck. Og hvordan kom jeg tilbake dit? Via et fransk band som definitivt passer meg bedre i dag, nå som jeg ikke lenger er tjueseksten, men fire år fra førti.



Nouvelle Vague har vært en gullgruve for hukommelsen. Denne litt koselige versjonen er naturligvis noe helt annet enn dette, som vi satte på full guffe, sminket øynene svarte, rev i stykker t-skjortene og rocket rundt på stua. Nei, ikke "rocket". Denne spesielle dansen het poging og handlet mest av alt om å hoppe rundt og dytte på hverandre med intens kraft. Mens vi sang teksten. Som vi selvfølgelig syntes var råtøff: Den handlet om alkohol og sex. Yeah. Det er bare å se unge Lektor Melby for seg, mens du hører:




Tuxedomoon
Men jeg var jo egentlig ikke bare en sånn tøffing. Tvert om var jeg en sart tenåringssjel. 80-tallets helter Tuxedoomoon traff selvfølgelig mitt ømme tenåringshjerte med sine ensomme og lengtende låter. Det er så vanskelig å si det man skal si, for det er kun det som forblir usagt som er noe verdt. Her er det full innlevelse med synthesiser:





Akkurat denne har Nouvelle Vague virkelig greid å blåse liv i. Men ikke minst, få meg til å skjønne nå, mange år etterpå, hvor mye fransk melankoli som faktisk lå i 80-tallets SF-pop.