Vil du at fremtidens snekker skal blogge?

- Fett nok det, var responsen fra lærerne da eKoordinatoren hadde sitt første kartleggingsmøte på avdeling byggfag. Hun hadde akkurat presentert noen av tjenestene hun selv har dratt nytte av i jobben som medialærer: ning nettverket del&bruk, media-elevenes lukkede sone på origo.no, googles kalender og booking-tjenesten supersaas, (som er eKoordinatorens favoritt), media-lærernes bruk av google-dokumenter i planleggingsarbeidet, wiki-tjenesten wikispaces, egne undervisnigsvideoer på blip.tv (en tjeneste som likner YouTube), medialærerens blog, og til slutt tjenesten twitter, som har vist seg å være en direkte kanal inn til utdanningsministerens hverdag.

Da alt dette var presentert spurte eKoordinatoren lærerne som skal lære norske ungdommer å bygge hus om dette hørtes spennende ut. Responsen fra byggfag var altså: - Fett nok.


Myte at elevene er best på data
- For oss er det viktig at elevene lærer å bruke regneark og teksbehandlingsprogram, sa byggfagslærerne.
- Elevene skal jo kunne beregne prisoverslag og gjøre sammenlikninger.
Lærerne ønsket dessuten å avlive myten om at ungdommen er så mye flinkere enn de eldre til å bruke data.
- De kan bruke data til å spille GTA, logge seg på Facebook, se filmer på YouTube, bruke MSN, og mye annet. Men når det kommer til bruk av regneark, tekstbehandlings- og presentasjonsprogram, sliter de.
- For ikke å snakke om å kunne holde orden på maskinen og vite hvor man har lagret de ulike dokumenterne, og i hvilke formater!
Lærerne ønsket seg derfor et felles kursopplegg ved skolestart der alle elevene gikk gjennom grunnleggende bruk av datamaskinen og dens ulike programvareverktøy.

Lærerne vil ha kontroll
Men mest av alt var det viktig at disse elevene lærte å legge datamaskinen fra seg. Disse elevene skal tross alt lære seg å håndtere andre verktøy: Holde i en hammer, bruke en sag, måle med en lasermåler - alt det folk flest forventer at byggfolk kan.

Etter at alle elevene fikk en bærbar datamaskin mellom hendene, opplevde lærerne at det ble vanskeligere å få elevene til å følge med.
- Vi ønsker oss en mulighet til selv å bestemme når elevenes maskiner kan gå på nettet, og når de ikke kan, sa lærerne. På møtet kom vi frem til at akkurat det er mulig, slik har andre skoler det. Det er bare å finne ut av hvorfor muligheten ikke har blitt tatt i bruk hos oss.


Skoledelsens kommunikasjonskultur
På et slikt møte er det ikke til å unngå at skoleledelsen blir tema, og noe som lå mange sterkt på hjertet var skoleledelsens kommunikasjonskultur. Oppslagsrommet for alle ansatte oppleves som uoversiktelig og vanskelig å finne frem i. Dette stjeler tid fra lærerne, og skaper unødvendig frustrasjon. Det var til trøst at skoleledelsen er i gang med å gjøre noe med det.

At mye informasjon via e-post blir videresendt til læreren, enten det er relevant for læreren eller ei, var også et irritasjonsmoment.
- Tanken er sikkert god. Man ønsker å viderebringe alt, slik at alle kan sies å være informert. Men problemet er at det blir for mye, det er som om vi blir spammet. Resultatet er at vi ikke har tid til å lese alt. Da kan vi gå glipp av noe, og hele poenget med å informere blir borte.
Noen gode forslag til hvordan dette kan løses kom ikke på bordet i denne omgang, men at det var behov for en gjennomgang av hvordan IKT kan fremme det administrative arbeidet, og ikke hemme det, det kunne alle enes om.

Bruk av LMS-systemet It´s Learning og Skolearena
Når det kom til bruken av skolens LMS-system, var lærerne fornøyde med at det forenklet innleveringsprosesser. Samtidig opplevde lærerne at det var tungvint at man hadde to systemer, ett for å kommunisere med elevene, dele ut oppgaver og få dem inn igjen, og et annet for å føre fravær og karakterer.
- Det tar tid å logge seg ut og inn i ulike systemer. Og hvorfor kan ikke det meste gjøres på ett sted, spurte en lærer. Det kom også frem et forslag om at elevene umiddelbart skulle kunne se sitt fravær, anmerkninger og karakterer når eleven logget seg inn i LMS-systemet.

Blogge, twitre eller holde en hammer?
Etter møtet med byggfagslærerne ble eKoordinatorene nødt til å stille følgende spørsmål: De store Web 2.0. entusiastene, hvem er de? Svaret er veldig enkelt. Dette er kontorister av alle slag, bibliotekarer, journalister, akademikere, lærere og politikere. Alle som i stor grad bruker nettet i sin hverdag. Det er kanskje litt vanskeligere for en snekker å blogge fra bilen på vei fra byggvareforhandleren der materialet skal hentes til bygget der materialet skal tas i bruk, enn det er for doktorgradsstipendiaten å twitre “har skrivesperre igjen”.

På den annen side: Web 2.0 er en del av medieutviklingen, og vi har for lengst sett at blogger og facebook-grupper har hatt samfunnsmessig betydning. Det er ingen tvil om at dette er teknologier som har betydning for den offentlige debatt og at slike arenaer er viktige for aktiv deltagelse i kulturliv og samfunn. Spør du denne eKoordinatoren om hun vil at fremtidens snekker skal blogge, er svaret derfor ja, selv om hun ikke vil at bloggingen skal skje akkurat når verandaen hennes skal ferdigsstilles. For det blir veldig trist dersom fremtidens offentlighet kun blir befolket av kontorister av alle slag, mens håndverkernes stemmer ikke høres. Spørsmålet er bare hvilke lærere som har det største ansvaret for å lære elevene å bruke slike verktøy: Snekkerlæreren, eller læreren i norsk, historie og samfunnsfag.


Lektor Melby er eKoordinator ved Laksevåg Videregående Skole i Bergen. Stillingsprosenten er 10%, det vil si 2 skoletimer hver uke. Stillingen er en pedagogisk funksjon, ikke en administrativ oppgave. eKoordinatoren skal være en ressursperson med god kjennskap til bruk av digitale verktøy, og skal vite hvordan dette benyttes på skolen. eKoordinatoren skal ikke drive med direkte brukerstøtte, men først og fremst skape en arena for faglig utvikling i bruk av digitale verkøy. I løpet av våren avholder eKoordinatoren møter med skolens fem avdelinger, for å kartlegge de erfaringer lærerne allerede har gjort seg. Etter hvert møte skriver eKoordinatoren et lite innlegg om de problemstillinger som melder seg i arbeidet.